Problemformulering.

Korleis kan eg bruka intervju for å forbedra min praksis i trafikkopplæringa.

På veg mot problemformuleringa.

Refleksjon er sentral i utvikling av eigen praksis. Gjennom min eigen refleksjon skal eg kunna utvikla min eigen praksis, og hjelpa førarkortkandidatane til å reflektra over mogelege hendingar dei kanskje ikkje har i sin "verden" enno.
Derfor stiller eg spørsmålet til meg sjølv:"Korleis kan eg, i mi undervisning, bidra til å hjelpa dei som skal ta førarkort til å reflektera over eigne valg/handlingar i trafikken, slik at dei reduserer risikoen for sjølv å bli utsatt for ulykker, og for å utsetja andre for ulykker."
I denne forbindelse kunne det vært interessant å sjå på intervju som metode. Eg ynskjer å laga ein intervjuguide med hensikt å veileda eleven til bedring i sin refleksjon, og derved bli bedre i min eigen refleksjon.

Introduksjon

Eg har vore trafikklærar i over 30 år no. I løpet av den tida har eg opplevd både gode og mindre gode opplevingar. I undervisninga saman med elevane mine har eg det veldig bra. Eg har stort sett eit svært godt forhold til dei eg kjører med, og føler at kommunikasjonen mellom meg og eleven er bra.
Det som derimot tyngjer meg, er følelsen av ikkje å strekka til med ”bodskapen” eg skal ut med til kundane mine. Ein bodskap som myndighetene har bestemt.
Eg opplever ofte at det som vert øvd på eller prestasjonane eleven er motivert for, har sin bakgrunn i førarprøven, og ikkje bakanforliggjande trafikksikkerhetshensyn. Førarprøven styrer opplæringa! Eg er fastlåst fordi det er levebrødet mitt. Eg må tilfredsstilla kunden. Mange trafikkskular står klare til å ta over elevane dersom eg underviser etter læreplanen! Målet kjem i bakgrunnen i undervisninga.
Førarprøven er dårleg, og avslører lite om elevens tankar og forståelse for bilkjøring. Etikk og empati er bortimot framandord.
Trafikkulykkene og all vitlause kjøringen gjer at eg vert ganske lei meg, og føler at eg ikkje strekk til i jobben min. Myndighetene sin manglande klargjering overfor førarkortkandidatane , foreldre og trafikantane om trafikkopplæringa, og kva trafikksikkerhet betyr, og korleis samfunnet vert skadelidande av alle ulykkene er ein like stor frustrasjon.
Trass i dette er trafikksikkerhet hjartesaka mi. Det er det eg brenn for å gjort noko med. Alle desse tragiske ulykkene som øydelegg friske folk, og lukkelege familiar.
Noko må kunna gjerast!

Å LÆRA ER Å OPPDAGA.

Å oppdaga er ein subjektiv sak. Berre eg kan oppdaga for meg. Andre kan peika på ting og visa meg ting, men sjølve oppdagelsen, eller forståelsen, må eg gjera sjølv. Dette er eit vesentleg punkt når ein skal vurdera seg sjølv også når ein køyrer bil. Det er få av oss som vert betre eller forandrar på bilkjøringa vår, fordi andre fortel oss at me kjører som ein "tullebukk".
På samme måte som når nokon seier til deg: " Den buksa der kan du no umulig gå ut i!"
Så sant det ikkje var ei jente du var redd for å miste, så vil du sikkert svara: "Det kan eg vel! Kva er gale med denne? Eg likar buksa godt eg!" Og du ville gå ut i buksa!!
Dersom du derimot sjølv fann ut at du ikkje kunne gå i denne buksa, er det derimot stor sjangse for; ja, ikkje berre stor sjangse for, men ganske sikkert at du kom til å bytta bukse. På samme måte som om du var redd for at jenta skulle forlata deg!!
Slik trur eg det er i bilkjøring og. Dersom du sjølv finn ut at du ikkje kan kjøra slik eller slik, er det stor sjangse for at du vil forandra på kjøremåten. Det er DU som må stå for oppdagelsen. Dette må etter mi meining liggja til grunn for samtalen mellom lærar og elev i bilføraropplæringa.

Oppsummering i eit helhetsperspektiv

Forstå sin eigen helhetlige sjåførkompetanse.
Sikkerhet er no i fokus. Korleis kjører du i forhold til dette. Kva motiv har du. Kva tankar gjer du deg i forhold til at du har td bil bak? Forstår du mennesker? Tante Olga? Er du aksepterande? Mor skal på grava til far og stelle der. Ho kjører seint. Du ligg bak.

Av og til vil eg ha svar. Av og til vil eg at eleven ikkje skal svara på spørsmåla mine, men held svaret for seg sjølv. Eg tek opp polaritetstanken ved avslutninga av trinn 4. Av og til spør eg om det er skilnad på det ein forventar av seg sjølv, og det ein vil at andre skal gjera.

Eit spørsmål kan vera: Korleis ynskjer du at bilkjøring skal foregå??

Reflesjonssamtale etter en kjøretur

No vert det å memorere viktig. Huska diverse situasjonar, og reflektera over kjøringa i forhold til:
1) framkomlighet 2) trafikkreglane 3) oppmerksomhet 4) forsiktighet 5) sikkerhet

Oppsummering etter en hendelse.

Her tar eg fatt i situasjonen og vil at eleven skal oppleva kva som er sikker kjøring, og ikkje minst oppleva korleis han/ho eventuelt må gripa inn dersom noko skjer. Td. Ved forbikjøring av syklist der sikta framover er begrensa. Eller kva tid beslutning skal takast i diverse situasjonar. Prøver å la eleven oppdaga at det faktiske forhold. Td ber eg ein elev å venta til det kjem bil, for deretter å kjøra før vedkommande.

Teoretisk klasseromssituasjon

I klasseromssituasjonen legg eg vekt på generell oppfattelse av risiko ved bilkjøring, og at eleven skal bli oppmerksom på sin eigen holdning, meining om diverse handlingar. Snakkar om kva som er eller kan aksepterast, og kva som ikkje kan aksepterast. Brukar daglegdakse sammenlikningar med kva som er ”alminnelig” folkeskikk.
Brukar soloppgaver som td.:
1) Med samarbeid forstår eg. 2) Når eg samarbeider fører det til.